Arild Falk Nicolaysen

Fortell om boken din: En liten diktsamling. Diktene kan muligens ses som moderne frilyrikk, selv om det tidvis kan forekomme både rim og alliterasjon er det frie linjer som forsøker å formidle følelser, stemninger og relasjoner. Relasjoner er den fargede tråden i boken. Relasjoner til seg selv, andre og omgivelsene. Det indre i møte med det ytre. Løgn og sannhet som kommer til syne eller holdes skjult. Kontrastene og nyansene ligger i møte mellom handling og tanke. Det virkelige og det usynlige. Hvordan ble boken din til? Det er noe som har kokt i bakhodet i lang tid. Jeg har skrevet for egen lyst siden seint i tenårene, så spørsmålet burde kanskje vært, hvorfor har det tatt så lang tid? Vel. Jeg har vokst opp med at det er det praktiske som har verdi. Det skal være konkret og helst noe fysisk man kan håndtere og ha brukt for. Arbeid skal gi mat på bordet. Ord og abstraktheter ble vel sett på som unødvendig fjas og bortkastet tid med mindre det kunne få deg til å le, tilsiktet eller utilsiktet. Men jeg fikk aldri utdelt evnen til praktisk arbeid og handyman gener, jeg var og er et pratsomt og tenksomt individ. Et av mine første minner av dette var diktet, dråpe, av Jan Erik Vold. Jeg synes det var helt fantastisk. antagelig, til tross for at jeg må ha vært ganske liten, kunne jeg tenke rundt de konkrete ordene. Mens omgivelsene mine fnøs av det, var nesten litt provosert av at noen kunne leve av slikt tull. En slik hendelse får jo ikke en usikker liten mann til å blomstre. Skriving ble holdt hemmelig for de fleste gjennom mange år. Men ettersom jeg ble eldre, på kanten til gammel, kjente jeg at det måtte gjøres noe for å synliggjøre meg, den jeg er og hva jeg er god til. Lage noe som kan vare og være igjen etter meg. noe som ikke er murt, støypt, smidd eller snekret. En langfinger til det jeg ikke kan. Så boken har blitt til over et kvart århundre. Selv om diktene i all hovedsak er av nyere dato med noen få unntak, så har prosessen fram til boken pågått en liten evighet. Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen? Jeg vil si begge deler. Det var fra starten av en klar idé om at den første boken jeg skulle gi ut skulle være en diktsamling. Det er i denne sjangeren jeg skriver mest. Jeg hadde fra starten av en idé om tema og at diktene på en eller annen måte måtte berøre temaet for å få plass. Gi boken en rød tråd for å gjøre det lettere for meg og lage en form for spenningskurve og helhet. Når det kom til hvilket dikt som fikk bli med, var det en prosess i stadig utvikling og utskiftning. det har vært flere dikt innom boken, enn det som står igjen i boken, så det må kunne sies at det vokste frem i prosessen. Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg? Boken måtte skrives, og var vel allerede skrevet før den ble synlig for penn, papir, tastatur eller skjerm. Som nevnt over tvang det seg frem over tid et behov for å gjøre det jeg er god på, ikke det som er forventa av meg. noe som kanskje kan være synlig i boken. jeg inspireres av mangt. dikt kan ramle inn i tankene bare ved å sitte i stillhet å tenke andre ganger kan jeg ha observert en hendelse for så å spinne videre på omstendighetene. det kan være en utilsiktet setning i debatten på tv eller en strofe i en sang. det er møte med mennesker og tankene om kanskje, hva og hvisom. Et dikt kan komme ferdig formulert på sekundet. Andre må grubles i månedsvis og forsøkt skrevet titalls av ganger. En mørk tanke ved et stup kan gi vakre farger og poesi. Skriver du på noe nytt nå? Alltid. Tanken bak første bok er en fortsettelse eller to. Boken avsluttes med, stien deler seg her. Noe som fordrer en fortsettelse. Om jeg holder frem i samme sjanger eller gjør noe annet, er jeg ikke helt klar på ennå. Men jeg har en bank full av ideer. Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok? Bare gjør det. Hvorfor synes du at boken din bør leses? Alle bøker bør leses, også min, det er derfor den er skrevet. Liker du dikt? At det store får plass i det lille ordet. eller at det usynlige faktisk kan leses. kanskje kan du lese en linje som gir resonans i ditt eget liv. Se at andre, jeg. har vært der du er. Kanskje det kan inspirere deg til selv og skrive. Det hadde vært noe. Hva gjør du når du ikke skriver? Når jeg ikke skriver, tenker jeg. Kombinert med å forsøke og være til stede med andre. Mitt liv og virke fordrer dette. Noe som kan være både utmattende og givende. Begge tilstander er gode utgangspunkt for å skrive eller fortelle. når det trengs har jeg stort utbytte av stillhet og naturen. lengre fotturer og små fjelltopper er gode arenaer for å tenke eller forsøke å la være. Men den beste tiden er den der familien er eller er trygt i nærheten. Et glass med godt i og musikk i ørene hjemme alene eller ute blant folk liker jeg godt. Da føles livet vel.

Arild Falk Nicolaysen

Egil Krogrud - Avstanden inntil