Forfatterintervjuer

Fortell om boken din! Akula er en spenningsroman. Det er oppfølgeren til Fiskeørnene som kom ut i januar, og du følger flere av de samme karakterene gjennom en ny og intens etterforskning for Politiets Sikkerhetstjeneste. Det overordnede plottet er temmelig dagsaktuelt, vil jeg si. Bakteppet er Norges romprogram på Andøya Space og de storpolitiske interessene rundt en slik rakettbase i Arktis. Mye av handlingen foregår i universitetsbyen Trondheim, men en av hovedpersonene får også brynt seg litt i verdensbyen London. Fremmed etterretning har en sentral rolle i boka, noe som gjør etterforskningen mer kronglete både praktisk og politisk for PST. Det skal heller ikke mangle på actionscener i denne boka heller, og det dukker gjerne opp noen overraskelser underveis. Hvordan ble boken din til? Boka ble skrevet utenlands i en periode hvor jeg hadde mye ledig tid på dagtid. Det ble gjerne til at jeg ble sittende noen timer med laptop-en i fanget etter frokost. Det er mye god inspirasjon i morgentimene – og en kanne god filterkaffe, selvsagt. Jeg koste meg veldig med å forestille meg hvordan etterforskningen av forskjellige scenarier ville foregå på «ekte» her hjemme i Norge. Handlingen og karakterene ble til av seg selv underveis. Det viktige for meg var å skrive mer troverdig om både personer og action enn mye av det som finnes i norsk krimlitteratur i dag. Etter noen måneder rodde jeg både Fiskeørnene og Akula i havn. Alt ble skrevet mest som artig tidsfordriv for min egen del, men jeg er veldig fornøyd med at bøkene nå kan kjøpes i butikkene og underholde flere enn meg sjøl. Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen? Begge bøkene mine startet som en håndfull sprikende ideer, hvor selve handlingen har tatt helt andre retninger enn jeg tenkte underveis. Bøkene har blitt til på skjermen foran meg, kan du si, og prosessen har vært veldig artig. Jeg har alltid hatt en god fantasi, men kombinasjonen av forestillingsevne og det å skrive om ting jeg faktisk kan noe om har vært en drøm. Av og til har jeg sett på teksten foran meg, ledd litt for meg sjøl og tenkt: «Jasså – er det DETTE som skjer nå? Gøy!» Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg? Som sagt startet alt som et artig tidsfordriv i en tid med mindre arbeidspress. Men etter hvert som teksten ble til manus vokste ideen om å publisere bøkene fram. Jeg er ikke så glad i kriminallitteratur, men bøkene til Jan Guillou, Le Carre, Tom Clancy og John Grisham har gjort inntrykk på meg i ungdommen. Jeg føler det er et hull i norsk spenningslitteratur som tar opp arven fra disse gigantene. Det er vel inspirasjonen, tenker jeg. Skriver du på noe nytt nå? Ja, faktisk. Jeg har begynt på bok nummer tre i serien, men manuset er på et veldig tidlig stadium akkurat nå. Ikke har jeg tid, heller, når sant skal sies. Men jeg tror den kommer til å bli bra. Jeg koser meg i alle fall med skrivinga – og denne gang har jeg faktisk et mer sammenhengende plott å skrive ut. Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok? Bøker er underholdning, og det gis ut tusenvis bare i Norge hvert år. I tillegg er ei bok billig. Har du en ide som du tenker andre kunne tenkes å lese om – skriv! For min egen del tenkte jeg på alle de bøkene jeg har lest opp igjennom som jeg ikke likte noe særlig, og som kanskje ikke holdt den store kvaliteten. Mantraet for meg ble: Hvor vanskelig kan det være, egentlig? Og nå har jeg faktisk gitt ut to bøker. Hvorfor synes du at boken din bør leses? Jeg håper at bøkene mine treffer dem som liker spenning og ønsker å få litt mer innsikt i hvordan de norske sikkerhetstjenestene kan tenkes å jobbe når det drar seg til. Kapitlene er korte, karakterene er ikke utbrodert til det kjedsommelige og mitt håp er at handlingen vil snakke for seg selv. Jeg prøver så godt jeg kan å fange leseren. En page turner er målet, og jeg føler at jeg nærmer meg. Hva gjør du når du ikke skriver? Jeg har en dagjobb som jeg liker veldig godt, så det er nok lenge til jeg blir forfatter på heltid. Jeg liker å jobbe med mennesker, selv om det også er kjekt å sitte alene med PC’n i fanget innimellom. Ellers lever jeg en harmonisk og forholdsvis stille tilværelse sammen med kona. Vi er nok av det uvanlige slaget som prioriterer platespiller foran sosiale medier.

Forfatterintervjuer

Arnar Vik - AKULA

Christian Schlüter - NM I PSYKIATRI