Fortell om boken din!
«Djevelens profetinne» er en historisk kriminalroman fra århundreskiftet med et gotisk mørke. En iskald vinternatt i 1907 blir det født et barn i St Petersburg som senere skal oppfylle en djevelsk profeti. Noen år senere møter vi privatetterforsker Selma Werner som har arvet en villa på Bygdøy etter sin tante, som bærer på mørke hemmeligheter. Selma oppdager en gammel kult med røtter lang tilbake i tid og til det gamle aristokratiet i Øst-europa. Gradvis vikles hun inn i et nettverk av ondskap og okkulte krefter med forbindelser til den gamle kristne tempelridderorden. Selma blir stilt ovenfor en ondskap som får henne til å tvile på sin forstand, og hun blir tvunget til å se sine egne demoner i hvitøyet. «Djevelens profetinne» er en reise i de mørkere sidene av sjelen, et sted i menneskesinnet som tidvis blir påvirket av mørke krefter. En kamp mellom lys og mørke og en reise i det tomrommet som en velger å kalle «det uforklarlige», der sinnet eksponeres for påvirkning fra uhåndgripelige krefter. Dette er den første kriminalromanen i en serie om Selma Werner.

Hvordan ble boken din til?
Jeg tror boken min ble til for mange år siden. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt disse påbegynte historiene i meg, som bare har ventet på å forme seg på papiret, når tiden var inne. I voksen alder har jeg fordypet meg i historie og samtidig hatt en lidenskapelig interesse for svunne tider og gotisk mystikk, som før eller senere måtte resultere i bøker. Selve manuset til «Djevelens profetinne» vokste frem for alvor etter mine reiser til fjellene i Romania, og de dype skoger som gav grobunn til store deler av historien. Romania og især Prahova fylke, hvor Transylvania ligger, er et sted hvor gammel overtro og tradisjoner knyttet til denne fremdeles den dag i dag, lever i beste velgående. For meg vil alltid dette landet være selve symbolet på mystikk og gamle myter.  Stedene vi leser om i boken, er steder som faktisk eksisterer, og som stadig trekker meg tilbake til Romania og da til Sinaia. Som barn vokste jeg opp rett ved de gamle sølvgruvene på Kongsberg og med historiene som stedet bar på. Jeg husker godt mørke høstkvelder hvor vi lekte rundt de gamle bygningene rundt gruvene, og hvordan vi lot oss skremme av historier om gjengangere og bleke ansikt i de gamle vinduene på sakkerhusene. Helt siden den gang har stedet fascinert meg, og dets historie selvsagt. Arbeidet i gruvene den gang de var i drift, var ikke risikofritt og mange menn endte sine dager der nede i mørket. Kanskje var det disse selsomme skjebner som preget stedet den gang vi var barn, og kanskje gjør de det fremdeles? Hvem vet.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Mine største inspirasjonskilder er nok mye av dette historierelaterte. Samtidig som jeg finner stor inspirasjon i gammel klassisk arkitektur, gamle slott og klostre som bærer på ufattelig mange historier i seg selv, noen kjent for verden, og andre som bare venter på å bli fortalt. Jeg fascineres av menneskesinnet og alle våre sanser. For min del så slutter aldri historiene å vokse. De verken starter eller slutter på et vis, men heller er i stadig utvikling. For min del kjennes det å skrive historier ut som et kall. Noe jeg ikke kan se for meg å ikke gjøre. Det er historier som må ut, i mangel på bedre forklaringer.. Stemninger er min aller største kilde til inspirasjon. Spesielt 1800 tallets mørke gotiske fortellinger, hvor man gjerne blir tatt med til gods og herregårder i Frankrike og England, gjemt bak store, tåkefylte skoger.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg finner stor inspirasjon ved å utforske glemte steder, gamle kirker og slottsruiner. Av fortidsforfattere innenfor krim/mysterier og grøsser sjangeren er det selvsagt noen kjente navn som utmerker seg, og det er jo en av attenhundretallets kvinnelige forfatter Mary Shelley, som også har inspirert meg med sin mørkere skildringer. Edgar Allan Poe må også nevnes. Jeg er imponert over hans formuleringer og ordlyder, og synes personlig han stiller svært sterkt med sine makabre historier, som også bærer et språk som i dag er helt borte i litteraturen. I den mer rene krim sjangeren er det jo sir Arthur C. Doyle som har utmerket seg for min del. Første gangen jeg ble kjent med forfatteren var når jeg var ti år gammel og hørte på radioteaterets oppsett av «Hunden fra Baskerville», gjentatte ganger. Stemningen i historien traff meg allerede da, og jeg har siden latt meg inspirere av skildringer og historier fra 1800 og tidlig 1900 tallet. Bram Stoker er jo også et navn som skriver seg selv inn på listen over forfattere det er lett å hente inspirasjon fra. Litt nærmere vår tid, er det jo Andre Bjerke som også er en klar og sterk forteller, som jeg har lest mye av.

Skriver du på noe nytt nå?
Jeg er i gang med utarbeidelsen av neste manus som blir bok nummer 2 om Selma Werner, hvor hun vil møte på nye utfordringer som tar henne med ut på nye reiser som tar uventede vendinger ...

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Hvis du går med en ufortalt historie i deg, eller en drøm om å gi ut din egen bok, uansett sjanger så anbefaler jeg å starte med å finne frem et stort ark og ganske enkelt rable ned alt av ideer som måtte komme til deg. Forsøk og ikke overtenk eller analyser for mye av det som måtte komme ned på papiret. Jeg har erfart at denne prosessen helt i starten, faktisk er ganske avgjørende for veien videre. Stol på at din ide er din og ingen andres. Det er din historie, ingen annens. Tenk usensurert og forsøk å legg til side alle tvil som måtte dukke opp underveis. Jeg tror det er viktig i enhver skriveprosess at en holder seg tro mot sine egne «kjerne ideer» og visjoner, og ikke ta imot så mange meninger utenfra. Jeg tror at for mange justeringer på den opprinnelige historien kan resultere i at sluttproduktet blir fattigere på et vis. Ha tro på at ditt eget rå materiale og la det ta sine egne vendinger underveis. Sliter du med å finne rett inspirasjon, så prøv å oppsøk steder som kan gi deg den rette form for inspirasjon som akkurat du leter etter. La den forme seg og spire. Skap et rom eller et skrivested i ro og fred hvor du kan sitte alene med dine ideer og visjoner, og la det bli et sted hvor du kun jobber med historien din. Ikke del for mye av ditt arbeide, men behold det som ditt eget, slik at historien kan bli til slik du opprinnelig ville ha ønsket.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Det kan være utfordrende å svare på hvorfor akkurat min bok burde leses, men jeg kan forsøke meg på en anbefaling ut fra egne preferanser. «Djevelens profetinne», er jo en mørk historie som jeg tror vil appellere godt til lesere av gotisk krim, mysteriefortelling og uforklarlige hendelser. Mye av den mørke historien i boken er jo basert på personer som har levd og som på ulike måter har gjort seg bemerket og beryktet. Om du liker psykologisk thriller og skikkelig mørk spenning, så er både denne boken og de neste i din gate. Hvis du lar deg fascinere av mystiske kulturer, århundreskiftets okkultisme, skikker og tradisjoner, så er dette også en mulighet til å lære mer om nettopp det. Sist, men ikke minst, hvis du liker levende skildringer av steder og hendelser, så vil du garantert finne det her.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Akkurat nå er det full fokus på skriving og videre manus. Jeg har tidligere studert arkitektur og interiør samt vært innom medisinstudiet og dermatologi. Foruten dette, har jeg i en årrekke engasjert meg for arbeid innen dyrevelferd. I den seneste tiden har jeg dedikert all min tid til å skrive bok og foretatt reiser for Research, for å oppleve bokens steder, dets kultur og religion